Doppelbesteuerungsabkommen (DBA)

Dobbeltbeskatningsavtaler (DBA) er bilaterale avtaler som stater bruker for å unngå eller redusere dobbeltbeskatning av grenseoverskridende inntekter og formue. En DBA fastsetter hvilken stat som har beskatningsrett for inntekter fra utbytte, renter, lisensavgifter, næringsvirksomhet eller lønnsarbeid, og hvor høy en eventuell gjenværende kildeskatt kan være. Dermed gir dobbeltbeskatningsavtaler planleggingsikkerhet for selskaper med utenlandske filialer, frilansere med utenlandsinntekter og internasjonale investorer. Sentrale begreper som "hjemmehørende", "fast driftssted" samt kredit eller fritak for skatter er vanligvis basert på OECDs mønsteravtale. Ved å anvende en DBA kan skattepliktige søke om skattelette eller skatterefusjon og dermed redusere sin effektive skattebyrde. For norske selskaper er riktig forståelse av de respektive dobbeltbeskatningsavtalene avgjørende for å optimalisere regnskapsføring, selvangivelse og utbytteutdeling. Også privatpersoner drar nytte av dette når de mottar pensjoner, renter eller leieinntekter fra utlandet. De som bruker DBA-reglene korrekt, unngår ikke bare dobbel skattebetaling, men minimerer også ansvarsrisikoen og forbedrer den internasjonale konkurranseevnen.