Definisjon
Restschuldbefreiung
Grunnleggende definisjon
Restschuldbefreiung er den juridiske prosessen der enkeltpersoner, etter avslutningen av en insolvensbehandling og en periode med god oppførsel, blir fritatt for gjenværende forpliktelser, forutsatt at det ikke foreligger noen grunner til nektelse.
Detaljert forklaring
Restschuldbefreiung er det sentrale målet for mange skyldnere i forbrukerinsolvens- eller ordinære insolvensprosesser for enkeltpersoner. Etter vellykket avslutning av insolvensprosessen og den påfølgende perioden med god oppførsel, som for tiden vanligvis er tre år, blir gjenværende forpliktelser ettergitt i henhold til § 286 i insolvensloven (InsO) – den berørte anses dermed offisielt som gjeldfri. Forutsetningene er rettidig innlevering av overdragelseserklæringen, oppfyllelse av forpliktelser samt ingen grunner til nektelse på grunn av upassende oppførsel. For enkeltpersonforetak er Restschuldbefreiung dobbelt betydningsfull: Gjennom den offentlige kunngjøringstjenesten til insolvensretten kan resultatet også indirekte bli synlig i handelsregisteret, noe som positivt påvirker den økonomiske omdømmen. Selskaper i form av et AS eller ASA mottar derimot ingen Restschuldbefreiung; de blir vanligvis likvidert. Søkeord som "Restschuldbefreiung forutsetninger", "Restschuldbefreiung varighet" eller "Restschuldbefreiung handelsregister" leder berørte raskt til videre informasjon om prosess, kostnader og muligheter ved insolvensbehandlingen. De som ønsker å eliminere sine økonomiske byrder på en bærekraftig måte, finner i Restschuldbefreiung den lovlige veien til en gjeldfri ny start.